Ukens ansatt
Navn: June Arntun
Alder: 31 år
Bosted: Tømmervik
Hvor jobber du? Spesialpedagog og spesialpedagogskonskulent (jobber altså både «ute i felten» og administrativt på rådhuset)
—————————————————————————————————————————————-
Hva opptar deg for tida?
Om det ikke var korona, ville jeg kunnet si «Boardgamers» og D&D (rollespillet «Dungeons and Dragons», red.anm.). Førstnevnte er en lokal brettspillklubb som jeg startet for en stund tilbake. Jeg har veldig mange brettspill, men ikke mange nok venner som vil spille. Hadde det ikke vært korona, ville vi hatt boardgamers-kvelder annenhver uke. På det meste var vi oppe i 14 stykker som satt og spilte sammen, og det synes jeg er ganske fint. Det kommer folk som aldri har spilt før, og det kommer folk som har masse erfaring. Veldig forskjellige mennesker rett og slett. Jeg gleder meg veldig til koronaen er over og vi igjen kan samle oss rundt brettet. Ellers går fritiden blant annet med til strikking, TV-serier, puslespill og syssel hjemme.
Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Om jeg kan bruke begrepet «arbeidsdag» i litt utvidet forstand, så vil jeg trekke fram en gang da jeg var 13-14 år og skulle sitte barnevakt for søskenbarna mine. Jeg hadde med meg en venninne. De hadde et svært boblebadekar i huset der vi var barnevakt som vi kunne bruke, og vi skulle også få pizza og brus når ungene hadde lagt seg. Så venninna mi og jeg stilte alle klokkene i huset fram en time, sånn at barna skulle legge seg tidligere og det ble mer tid til kos for oss. Så vi overtalte ungene til å gå å legge seg tidlig: «Dere ser jo nå at klokka har blitt sju!». Den ekstra timen husker jeg var så utrolig koselig, og den stunden husker jeg godt fremdeles.
Det kan også nevnes at du er en del av smittesporingsteamet i kommunen. Så det har vel også blitt noen ganske spesielle arbeidsdager i 2020, og da kanskje særlig like før jul?
Ja, det har vært veldig spennende. Samtidig har jeg sett viktigheten av at vi har en sånn gruppe som kan hjelpe til når krevende situasjoner oppstår, slik at Martin (Larsen Drageset, smittevernlege) og Ingebjørn (Bleidvin, kommuneoverlege) kan konsentrere seg om andre deler av arbeidet som slike utbrudd medfører.
Hva helt konkret har dine arbeidsoppgaver vært i forbindelse med smittesporingen?
Der er andre i teamet som har ringt rundt til folk, så har jeg hjulpet til med å registrere dem, blant annet pasienter og nærkontakter, inn i systemet vi bruker. Det var hektisk da det sto på som verst i desember, med lite søvn og lange arbeidsdager.
Hva får deg til å le?
Veldig mye, men mest når jeg ser at de folka jeg har rundt meg har det fint og artig. Jeg er så treg på det området, så tørre vitser og vitsebøker har ingen effekt på meg. Jeg flirer heller når andre flirer rundt meg, latter smitter lett til meg.
Hva gjør du om du får en uventet fridag?
Det kommer helt an på når i uka det er. Enten så er jeg veldig takknemlig for at jeg får tid til å gjøre husarbeid, eller så er jeg veldig takknemlig for at jeg bare kan sitte og ikke gjøre noen ting. Det vil si lese, strikke eller se på TV. Eller gå en ekstra lang tur med hunden min, en dvergschnauzer.
Hva hadde du gjort om du vant en million?
Jeg har kjøpt et gammelt hus som trenger masse oppussing. Så jeg ville definitivt brukt pengene på det. Pappa og jeg har allerede restaurert en god del selv, men med den millionen ville jeg leid inn snekkere for å avhjelpe oss litt.
Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Jeg skulle gjerne gitt bort to. Én til «besta» på Sandnes og én til Kristrun på Melbu. Kristrun er gift med farfar og har vært en stor del av livet mitt lenge. «Besta» er en reservebestemor. Da mamma var 16 flytta hun til Sandnes og bodde i kjelleren til «besta», eller Reidun Jakobsen som hun egentlig heter. Det er to gamle damer som står meg veldig nært, og nå i koronatidene får jeg ikke sett dem så mye som jeg skulle ønske. Jeg er redd for å ta med meg smitte til dem. Så jeg ville sendt en blomsterbukett til dem for å vise at jeg tenker på dem, selv om jeg ikke kan være sammen med dem.
Når du blir 80 år, hva vil du fortelle eventuelle barnebarn?
Det er kanskje det vanskeligste av disse spørsmålene … Jeg ville nok sagt: «Gjør det beste ut av livet, og ikke vær flink pike bestandig. Vær litt rampete også, det er lov».
Hva er det beste komplimentet du har fått?
Det høres kanskje litt rart ut, med det var da noen kalte meg frekk og ufin. Bakgrunnen for det skriver seg tilbake til da jeg leide hus hos noen for en del år siden. Da møtte jeg på noen eiere som var veldig krevende, og vi fikk et anstrengt forhold. De kom på besøk uten varsel og brøt mine grenser, så det var en tung tid for meg. Til slutt ble jeg litt krass, og da kalte de meg frekk og ufin. Og jeg ble utrolig såret der og da. Det passer ikke inn med det bildet jeg prøvde å leve opp til. Men i ettertid tenker jeg at det faktisk er greit. Jeg må få lov til å være frekk og ufin når andre er det mot meg. Så nå tar jeg det som et kompliment. Det må være lov å si fra når ting er ugreit.
Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Jeg ville kanskje vært snekker eller mekaniker. Jeg hadde lyst til å gå de linjene på skolen, samtidig passet det meg enda bedre å velge pedagogikk. Men jeg liker å snekre og jeg har en interesse for hvordan biler fungerer.
Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
Det er å se utvikling hos barn og unge. Se at de blir større og mestrer ting. Jeg synes det er veldig hyggelig å få være en del av det som danner grunnlaget for oppveksten til ungene.
Hva kan du ikke leve uten?
Gode venner. Det er så mye kjedeligere å leve uten.
Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens Hus?
Katzenjammer eller Kaizers Orchestra. Jeg har aldri vært den som har vært flink til å gå på konserter, men hadde de spilt, ville jeg tatt med meg broren min og dratt for å høre. Han er veldig glad i konserter og han er stor fan av begge band.
Fem favoritter:
Musikk: Jeg hører på musikk hele tiden, men har ingen egne favoritter. Jeg setter på generiske spillelister, som andre har laget, på Spotify som består mest av rolig og avbalansert musikk. Det er hyggelig å ha i bakgrunnen.
Mat: Alt med kylling. Men favoritten er butter chicken. Det er godt.
TV-serie: Jeg har nettopp sett «New girl» på nytt, den er morsom. Jeg liker best morsomme, hyggelige serier. Lettvektere. Når jeg sitter alene, liker jeg å ha sånn «bakgrunnsfluff». Men hvis jeg skal se og følge godt med, ser jeg gjerne action, superhelter, fantasy og Harry Potter.
Uttrykk: Jeg har ofte problemer med å huske uttrykk ordrett. Men «borte bra, men hjemme best» er koselig. Eller «ut på tur, aldri sur». Jeg må ofte overbevise meg selv om at jeg ikke er sur når hunden maser og vil ut på tur.
Sted i Hadsel: Årnesan. Dit går jeg hver søndag med mamma og pappa.
