Statsforvalteren i Nordland har gjennomført et tilsyn med Vesterålen Interkommunale Legevakt. Rapporten peker på områder som krever forbedring og styrking, samtidig som den understreker viktigheten av økte ressurser for å sikre en fremtidsrettet tjeneste for regionens innbyggere.
«Det har over tid blitt stadig tydeligere at legevakten trenger styrking og utvidelse for å kunne fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne i Vesterålen. Funnene fra Statsforvalteren underbygger dette behovet» sier Marion Celius, helse- og omsorgssjef i Hadsel. Hadsel er vertskommune for legevakten i Vesterålen.
Statsforvalteren har flere merknader i sin rapport. De er i hovedsak knyttet til organisering, styringssystemer og responstid på telefon. Statsforvalteren mener det trengs grundigere ROS-analyser for driften, mer detaljerte styringssystemer og mer oversikt over aktivitet og svartid på telefon. Ut fra gjeldende regelverk anser Statsforvalteren disse manglene som lovbrudd.
Statsforvalteren har ikke funnet dokumentasjon på at pasienter har lidd skade som følge av manglene, men rapporten peker på risiko for svekkede tjenester dersom ikke nødvendige tiltak settes inn.
«At Statsforvalteren anser dette som lovbrudd tar vi selvsagt på største alvor. Vi er allerede i gang med dokumentasjonsarbeidet de ønsker. Samtidig er det svært viktig for oss å trygge regionens innbyggere på at det ikke er funnet feil eller mangler ved den behandlingen som pasientene mottar» – enhetsleder Hans Arne Jenssen, som er overordnet leder ved legevakta.
Legevakten understreker at de tar funnene på alvor, og skal svare ut Statsforvalteren etter kravene, men ser også at noen av funnene kan nyanseres. Forskriftene for legevakt skal dekke alle typer legevakt, fra de største til de minste, og det er naturlig nok noe variasjon mellom behovene.
«På svartid på telefon ligger vi under det formelle kravet, og det skal vi gjøre det vi kan for å bedre på. Men vi er samtidig over landsgjennomsnittet på svartid, og godt over de store byene. Et annet eksempel er at absolutt alle pasienter som kommer skal triageres. Det er klart at et slikt krav er viktigere på store legevakter enn på små legevakter» – Jenssen.
Rapporten bekrefter behovet for styrking og ressurser
Legevaktens administrasjon og ledelse har lenge jobbet med ulike løsninger for i vår sendte legevakten ut en sak til alle deltakende kommuner med forslag til hvordan en styrking av legevakten kunne organiseres. Etter en regional politisk prosess har dette nå resultert i et samarbeidsprosjekt med Nordlandssykehuset Vesterålen. Der skal man se på bedre bruk av felles ressurser. Målet er å bruke styrkene til henholdsvis sykehuset og en utvidet legevakt til å gi pasienter raskere og bedre behandling. Samtidig kan dette redusere unødig belastning på tjenestene, og dermed gi et mer bærekraftig helsevesen for hele regionen.
«Vi går alvorlige tider i møte i helsevesenet det kommende tiåret. Vi får langt flere pasienter, samtidig som vi får personellmangel som langt overgår det vi allerede sliter med i dag. Heldigvis opplever vi at sykehuset og kommunene ser likt på denne situasjonen, og begge er tydelig innstilt på at tett samarbeid vil bli helt nødvendig. Dette gjelder særlig innen akuttmedisinske tjenester som legevakten» – Celius.
Arbeidet med forbedringer er i gang
Legevakten har allerede satt i gang tiltak for å møte Statsforvalterens krav og anbefalinger.
«I tillegg til samarbeidsprosjektet med sykehuset, har vi gjort en viktig satsing gjennom å øke ressursene i budsjettet for 2025 til både medisinskfaglig ansvarlig lege og sykepleier. Dette er bare et første steg, men vil sette legevakten i bedre stand til å både planlegge og ikke minst gjennomføre de endringene som trengs. Vi vil takke samarbeidskommunene for at de så nødvendigheten av dette» – Celius
De større omleggingene vil ta en del tid, og dagens administrasjon er allerede i gang med å svare ut Statsforvalterens krav til dokumentasjon og rapportering. I første omgang innebærer dette en plan for samlet forbedringsarbeid innen første april.
