Ukens ansatt
Navn: Anna Helene Enochsson, men det er veldig få som bruker det første navnet
Alder: 52 år
Bosted: Vassvik utenfor Melbu
Hvor jobber du? I kulturskolen
Hvor lenge ansatt i Hadsel? Jeg tror jeg har vært ansatt i 22-23 år.
Kort om hvordan du havnet i Hadsel?
Jeg satt på Færøyene og var på utkikk etter en ny jobb. Jeg syntes det å dra tilbake til Sverige var litt for enkelt, jeg hadde lyst på flere eventyr i livet. Det skulle vise seg å bli litt av et eventyr, for nå har jeg bodd her lengst av alle steder i livet.
Så nå er det her som er hjem for deg?
Ja, både det og hjemme hos mamma i Dalarna.
Hva opptar deg for tida?
Digitale løsninger og diverse plattformer for å nå ut til elever, kor og folk. Jeg har plutselig måttet begynne å gjøre jobben min digitalt. Som mange andre.
Hvordan vil du beskrive utviklingen av din digitale kompetanse de siste ukene?
Det har vært en ekstremt bratt læringskurve. I begynnelsen satt jeg meg ned for å laste ned alt av apper som jeg behøvde, blant dem Skype og Zoom. Så måtte jeg prøve meg å lære å bruke dem. Det har ganske raskt blitt opprettet grupper for kulturskolelærere på Facebook der det har vært en enorm delingsgenerøsitet. Folk har vært kjempegode til å gi hverandre tips om hva som funker og å dele forslag til måter å løse hverdagen på for oss kulturskolelærere. Jeg må si at det har vært blant de artigste ukene på jobb på lenge, der jeg har måttet gjøre helt nye ting. Så jeg er superfornøyd.
Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Det er nå. Disse dagene vi opplever nå. Når jeg sitter hjemme og ringer opp elever, der de sitter i stua si med hund, lillesøsken og foreldre. Det samme gjelder for korene som jeg leder, Melbu blandakor og damekoret Godt blanda. Med førstnevnte kor har jeg både hatt direktesending på Facebook og møtt medlemmene til øving på Zoom.
Hva får deg til å le?
«Nytt på nytt» under våre standardiserte fredagskvelder med NRK. Så enkelt er det.
Hva gjør du om du får en uventet fridag?
Da går jeg til fjells her på øya. Om det er fint vær går jeg helst opp til Urvatnet deretter via Urvasskråa og opp til Moan. Der oppe er det så fint og åpent. Deretter går jeg ned til Melbu.
Hva hadde du gjort om du vant en million?
Den hadde jeg brukt på å reise. Jeg har absolutt ikke reist ferdig. Helst burde jeg selvsagt ha betalt ned på huslånet, kjøpt ny bil og gitt penger til barna mine. Men jeg ville heller gått for å være fullstendig egoistisk og ta toget ut i Europa. Så hadde det vært artig å reise til Etiopia. Jeg har ei venninne på Melbu fra den etiopiske hovedstaden Addis Abeba, og det hadde vært så artig å kunne reise dit sammen med familien hennes. Det er en drøm som bestandig har ligget i bakhodet.
Hvorfor tog?
Litt for å unngå flyskam, samt at man ser mye mer gjennom å reise med tog. Dessuten tar det lengre tid, og jeg liker å ha god tid på mine reiser.
Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Den gir jeg gjerne til alle mine kollegaer i kulturskolene, kordirigenter og korpsdirigenter. Nært og fjernt. I tillegg skal foreldrene til mine elever få en del av buketten, de har vært meget samarbeidsvillige og hjelpsomme med å sette opp teknikken så jeg har kunnet møte mine elever.
Når du blir 80 år, hva vil du fortelle eventuelle barnebarn?
Det spørsmålet har jeg ikke noe særlig godt svar på. Annet enn at jeg alltid har tenkt at jeg som bestemor skal fore mine barnebarn med sukker, slik bestemødre er ment å gjøre.
Hva er det beste komplimentet du har fått?
Jeg er veldig glad for ros fra folkene jeg jobber sammen med. Folk på sykehjemmet, kor, elever og de jeg spiller med. At jeg gjør noe som betyr noe for noen. Men jeg har ikke noen spesiell kommentar som jeg kommer på.
Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Jeg har drømmejobben. Men om jeg skulle gjort noe annet, ville det mest sannsynlige vært å bli kontordame i min manns bedrift. Skulle jeg valgt helt på nytt, ville jeg blitt møbeltapetserer eller fagottist. Eller kanskje baker, det har jeg alltid likt å holde på med.
Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
På kulturskolen har vi veldig mye frihet innenfor gitte rammer. Vi får styre i stor grad som vi vil selv, innenfor bruken av de ressursene vi har. Dagene er forskjellige fra dag til dag, og det synes jeg er en fin ting.
Hva kan du ikke leve uten?
Familien min. Min mann og mine to sønner. De må jeg ha. Deretter sjokolade og turer på fjellet.
Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens hus?
Jeg tror jeg ville blitt mest glad om jeg og alle andre i Hadsel fikk se Benny Anderssons orkester. Benny fra ABBA. Han har et danseorkester som han reiser på turné med. Det er ikke helt danseband, litt mer intelligent enn som så. Mer noe som ligner på folkemusikk. Glad, trivelig svensk musikk.
Fem favoritter:
Musikk: Min sønn Victor, som går på musikklinja, er rapper og har laget eget album. Han har jobbet med det i et helt år, og det er fantastisk fint å følge den prosessen. Det er også fint at rappingen har berget ham fra fotballen.
Mat: Et godt måltid på restaurant med et glass god vin. Jeg bestiller som regel kjøtt eller ost. Jeg er forferdelig lei av hverdagsmat, så et restaurantmåltid gjør meg alltid veldig fornøyd.
TV-serie: Til min manns store forferdelse ser jeg på «Grey’s Anatomy» og synes det er kjempekoselig.
Uttrykk: «Nu jävlar!». Det er et velig godt uttrykk som passer til alle anledninger. Enten man skal opp en bakke eller koret skal i gang med en konsert. Til min familie funker det også veldig bra. Alle nordmenn skjønner hva det dreier seg om.
Sted i Hadsel: Det må være hjemme i Vassvika. Derfor liker jeg meg veldig godt nå som jeg får lov til å være hjemme hele dagen.
