| Ukens ansatt Navn: Hans Bjørnar Hanssen Alder: 60 år Bosted: Søndre på Stokmarknes Hvor jobber du? Jeg har tittelen «konsulent» her ved Stokmarknes skole. Jeg har bred erfaring fra skoleverket, og de trengte en potet i administrasjonen her. Blant mange forskjellige oppgaver kan jeg nevne attestering av regninger for rektor, frankering og dataansvaret ved skolen Ansatt i Hadsel kommune siden: Jeg begynte ved voksenopplæringa på Melbu i januar 1998. Så var jeg på Sandnes skole i 19 år, blant annet som rektor, også begynte jeg her på Stokmarknes for snart tre år siden |
I 1998 var du allerede ganske godt voksen, det må vel antas at du hadde en karriere også før det. Har det vært læreryrket hele veien for deg?
Nei, jeg er opprinnelig utdannet fiskeskipper og var fisker i tre år. Så har jeg drevet dagligvareforretning i to år. På Hovden i Bø der jeg kommer fra. Jeg har vært ansatt i Posten, kjørt lastebil i fire og et halvt år, mens jeg jobbet i fiskeindustrien. I noen år var jeg også menighetsleder i Bø.
Hvordan havnet du i Hadsel?
Den butikken som jeg nevnte, startet vi etter at vi giftet oss. Madammen er også fra Hovden, så det var naturlig at butikken vi åpnet lå der. Men det gikk dårlig, så dårlig at vi ikke kunne drive lenger. Da fikk jeg meg jobb på Hadsel folkehøyskole. Det har jeg forresten ikke nevnt, ser jeg nå. Der var jeg først i to år, så tok jeg fag på gymnaset på Sortland slik at jeg kunne begynne på lærerutdanninga. Etter det kom jeg tilbake til folkehøyskolen og jobbet der i ytterligere tre og et halvt år før jeg begynte på voksenopplæringa i 1998.
Hva opptar deg for tida?
Det er jobb og familie i første omgang. Jeg har seks barn, der den yngste blir 18 år om noen dager, og tre barnebarn. Det er en del å bry seg om i tilknytning til det, og det som opptar meg mest.
Hva opptar den resterende tiden din, da?
Jeg har i alle mine år spilt og sunget. I det siste har jeg spilt en del på sykehjemmet, de gangene jeg får spørsmål om det. Jeg har også i mange år vært reserveorganist i kirkene. Det ble veldig mye spilling en tid, men så ble jeg syk og ute av drift både når det gjelder jobb og musikk i nesten to år. Så nå er det ikke så ofte, men jeg gjør det når jeg blir spurt. Noen ganger hver uke, og noen ganger går den en måned mellom hver gang. Så det er fremdeles jevnlig. Jeg har også et jevnt arrangement for en kvinneforening kalt Hadselringen, i regi av menighetshuset. Hver første mandag i måneden er jeg der et par timer. Jeg er eneste mann, men det er veldig trivelig. Sånn er det også på kontoret, jeg trives veldig godt sammen med de tre damene her (rektorene Hege Hovland, Renate Larsen Kvandahl og inspektør Ann Mari Løveng, red.anm.)
Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Det er én dag som er veldig spesiell fra min lærergjerning. Jeg var rektor i noen måneder på Sandnes, og en av disse dagene kom jeg på jobb om morgenen som vanlig. Etter en stund oppdaget jeg at den læreren som alltid pleide å komme først på jobb, ikke var der. Jeg kjente ham godt og forsto intuitivt at det var noe som ikke stemte. Han var ikke å nå på telefon, og jeg kjørte noen runder med bil. Blant annet til huset hans, og der hadde han tydeligvis ikke vært den dagen. Jeg visste at han pleide å gå ettermiddagstur med hundene sine oppi marka på Hadseløya, så jeg dro til stedet han vanligvis parkerte og fant bilen hans. Tydelig ikke rørt den dagen. Jeg varslet blant annet politiet, og gikk selv ut i marka for å lete. Jeg visste omtrent hvilken rute han pleide å gå. Flere av mine kollegaer fra Sandnes var også med på letinga. Hjelpekorpset var også i gang. Sammen med en kollega fant jeg ham til slutt omkommet, ikke langt fra bilen. Uten å gå nærmere inn på det, kan jeg si at det dreide seg om det som kan kalles «naturlig dødsårsak». Hundene var der rundt ham. Det er den mest spesielle dagen jeg i min lærergjerning har opplevd, og de påfølgende dagene og ukene var også ganske annerledes enn vanlig.
Til noe ganske annet. Hva får deg til å le?
Gode historier og raske kommentarer fra kone, barn og arbeidskollegaer. Vi flirer mye her på kontoret.
Hva gjør du om du får en uventet fridag?
I utgangspunktet ville jeg slappet litt av først, men så ganske raskt gått i gang med et av prosjektene jeg har hjemme. Snekring, maling, rydding i garasje eller mekking på bil. Jeg har tre gamle biler, så det er nok å gjøre med dem.
Hva hadde du gjort om du vant en million?
Den ville jeg brukt på hus. Vi har et gammelt hus, et av de eldste i Hadsel. Det trenger nytt tak og nye vegger, det samme gjør et hus vi har i Bø. Aller helst ville jeg gjort arbeidet selv, og brukt penger på materialene.
Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Da tenker jeg først og fremst på kona mi, Gro-Rita. Hun er også lærer her på skolen og mamma til mine seks barn. Jeg er veldig lite flink til å gi blomster, og får høre det av og til. Hun har nok fortjent adskillig flere blomster enn det jeg har klart å hoste opp.
Når du blir 80 år, hva vil du fortelle de oppvoksende generasjoner??
Da tenker jeg først tilbake til da jeg selv var unge. Da likte vi å høre far og bestefar fortelle fra levd liv. Jeg tror jeg kan by på mange spennende historier fra tiden som fisker, tiden jeg var under utdanning og også i perioden før jeg ble gift. Da flyttet jeg litt rundt omkring og jobbet med forskjellige ting. Jeg vil tro at barnebarna vil like å høre slike historier. Eller, det har jeg jo opplevd allerede. Så får jeg satse på å bli 80 år, og da kan det godt hende det har kommet oldebarn også.
Hva er det beste komplimentet du har fått?
Det jeg ser skjer med folk når jeg spiller og synger for dem, at folk tar til tårene eller sitter med et smil som går nesten helt rundt, det er et stor kompliment. Et kompliment som oppleves, uten at det blir sagt med ord. Jeg hører også ting sagt som får meg til å forstå at jeg er en betydningsfull del av teamet her. Det varmer og gjør godt.
Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Jeg ville nok valgt å bli lærer igjen. Det har vært en nydelig reise i over 30 år. Masse arbeid, men jeg har fått jobbe med folk. Men om jeg skulle gjort noe helt annet, kunne jeg tenke meg enten arkeolog eller geolog. Begge de fagene har interessert meg veldig, så på hobbybasis klør det veldig i fingrene når jeg er i befatning med de områdene. Jeg er jo utdannet skipper og et liv på havet kunne jeg absolutt tenkt meg. Eller som snekker.
Så du skulle gjerne hatt fem liv, du da?
Ja, minst!
Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
Å ha en trygg og god arbeidsgiver og arbeidssituasjon. Jeg ventet først sju år på fast ansettelse, jeg gikk hvert år på kontrakter som gjorde at jeg måtte søke på nytt. Men etter at jeg ble fast ansatt, har det vært trygt og godt. Et arbeidsforhold der jeg får brukt evnene mine på best mulig måte.
Hva kan du ikke leve uten?
Min familie.
Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens hus?
Jeg vet ikke om jeg ville valgt én spesiell, men vi har noen nordnorske trubadurer som både synger og komponerer glimrende. For eksempel Halvdan Sivertsen. Det er utrolig hva noen kan få sagt med ord. Også har vi noen skuespillere av beste kaliber. Så en slags kombinasjonsforestilling med visesangere og skuespillere kunne jeg virkelig ønske meg.
Fem favoritter:
Musikk: Det jeg mest bruker selv er visesjangeren. Det er min favoritt, i tillegg til klassisk musikk. Jeg synger også i et kor med bredde i utvalget.
Mat: Skrei og lever. Uansett, det topper alt.
TV-serie: Britisk krim. Jeg ser også sport.
Uttrykk: Noe jeg tror folk vil høre ganske ofte fra meg er: «Du verden!». Jeg pleier ikke å banne, med mindre jeg skal herme etter noen.
Sted i Hadsel: Jeg har jo et forhold til Stokmarknes og Sandnes. Særlig Sandnesmarka og i området oppe ved skileikanlegget her på Stokmarknes har gitt meg veldig mye. Både sammen med ungene mine og med elever.