Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
A A A

Rutine for skoletilhørighet i Hadsel kommune

Administrative rutiner ved skolestart og skolebytte

Skoletilhørighet:
Rutinen om skoletilhørighet er et virkemiddel for å kunne ivareta elevenes rett til å gå på den nærmeste skolen(hjemmeskolen), og adgangen til å fravike dette etter søknad, jf. opplæringsloven § 8-1 første og tredje ledd. Rutinene skal bidra til at slike saker behandles på en god måte og at hensynet til likebehandling i varetas.

Skolestart:
Elevene skal i utgangspunktet starte på skolen det året de fyller 6 år. Unntak er når foreldre har søkt om utsatt eller tidlig skolestart(jf. opplæringsloven § 2-1). Søknad om dette kan sendes sektor Oppvekst i kommunen, og bør framsettes i god tid før skolestart. For å behandle søknaden er det nødvendig med sakkyndig vurdering fra PPD.

Skolebytte:
Elever i grunnskolen har etter Opplæringsloven § 8-1 rett til å gå på den nærmeste skolen de bostedsmessig tilhører.

Foreldre kan søke om at barnet skal gå på en annen skole i kommunen enn nærskolen. I § 8.1. i opplæringsloven er det hjemlet adgang til skolebytte

Loven åpner for at slike søknader kan innvilges, dersom kommunen finner det hensiktsmessig.

 

Søknad om skolebytte skal sendes sektorleder i Oppvekst, Hadsel kommune.

Skoleskyss i forbindelse med skolebytte:

Hovedregelen er at skoleskyss, også etter skolebytte, skal være gratis.

Ved søknad om skolebytte skal følgende forhold vurderes:

  • Sosiale forhold, mistrivsel og lignende og medisinske forhold for eleven
  • Plass og kapasitet ved skolen det søkes skolebytte til
  • Om skolebyttet medfører endrede gruppestørrelser ved ny skole og med dette økte kostnader
  • Andre særlige forhold

Saksgang:

Hvem

Hva

Merknad

Foreldre

Søknad om skolebytte sendes Oppvekst i kommunen

Søknaden må være skriftlig

Oppvekst

Drøfter med rektorer i nærskole og tilsøkt, ny skole. Muligheter og konsekvenser.

 

Konsulent i Oppvekst

Fatter vedtak

Sender vedtaket til foreldre med kopi til skolene

Vedtaket er skriftlig og i henhold til reglene i Forvaltningsloven

Ved avslag

 

 

Foreldre

Ved avslag kan foreldre klage. Klagen sendes til sektorleder i Oppvekst

Klagefristen er 3 uker

Oppvekst

Vurderer saken på nytt

Saken skal drøftes med oppvekstsjef

Vedtaket kan omgjøres og skolebytte innvilges

 

Ved opprettholdelse av vedtak sendes saken til Fylkesmannen i Nordland

 

Fylkesmannen i Nordland

Fatter nytt vedtak som enten opprettholder det gamle vedtaket eller endrer og imøtekommer søknaden

 

 

 Opplæringsloven:

§ 8-1.Skolen

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om:

a)

opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til

b)

det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning

c)

varigheita på avtalen

d)

reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og

e)

anna som etter lov krev avtale.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarelg 1 lang.

0

Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (ikr. 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 21 juni 2013 nr. 98 (ikr. 1 aug 2013, etter res. 21 juni 2013 nr. 685).

1

Skal vel være «uforsvarleg».

 

§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.

Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

0

Endra med lov 31 jan 2003 nr. 10.