Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
A A A
Sist oppdatert 17. sep. 2021 kl. 15:23

Informasjon om koronasituasjonen fra Hadsel kommune

Hadsel kommunes koronatelefon:  417 04 502 (åpen hverdager 08.30-11.00 og 13.00-14.30)

Informasjon om koronavaksinering (vaksinasjonstelefon: 41 70 44 45, betjent hverdager 12.00 - 15.30). 

Klikk her for venteliste og timebestilling

Information in English

Les mer...

Reid-Are (47) byttet yrke midt i livet - og angrer ikke

rar

Navn: Reid-Are Pedersen

Alder: 47 år

Bosted: Børøya

Hvor jobber du? Kontaktlærer for 6. klasse på Sandnes skole

Ansatt i Hadsel kommune siden: Siden 2013.

2021-01-15

Hva drev du med før du ble lærer?
Jeg er utdannet baker og konditor, og hadde jobbet i bakeri siden jeg var 12 år. Vi holdt til i bygget som ligger ved siden av Shell på Melbu. Det henger fremdeles en kringle på veggen der. Vi hadde også utsalg i det som er Bakerikafeen på Stokmarknes i dag. Men i 2010 orket jeg ikke mer, rett og slett. Det ble vanskelig å stå opp klokka tre på natta hver dag og samtidig være familiefar. Jeg var også ganske lei, og vi kom til en felles avgjørelse, faren min og jeg, om at nok var nok. Vi hadde drevet sammen i 25 år, var gjeldfrie og kunne slutte på dagen uten å skylde noen penger. Da begynte jeg på lærerskolen i stedet.

Angrer du på avgjørelsen i dag?
Nei, jeg gjør ikke det. Jeg følte at det var rett tidspunkt å gjøre et karrierebytte på, og som sagt hadde jeg holdt på i bakeryrket siden jeg var barn. Jeg kom hit til Sandnes etter lærerskolen, og fikk oppleve å ha et godt og stort kollegium rundt meg. Det er noe jeg setter veldig pris på. 

Hva opptar deg for tida?
Først og fremst familie. I tillegg prøver jeg å trene en del, samtidig som jeg er fotballtrener sammen med to andre for laget til stesønnen min. Det er på Stokmarknes, og det smerter litt for en melbuværing å kle på meg de røde SIL-klærne, hehe. Jeg driver også på med etterutdanning på NTNU, i tillegg til å være kontaktlærer. Vi har tre unger i huset, i alderen to til seksten år, så det er nok å fylle tiden sin med, for å si det sånn.

Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Det må være da vi i 2010 ble enige om å sette strek for bakeriet. Da hadde jeg reist ut med faren min på jobb midt på natta siden jeg var 12 år, for så å gå på skolen da jeg var ferdig. Deretter utdannet jeg meg til faget og drev videre i 25 år. Så den dagen vi for siste gang gikk ut av bakeriet, låste døra bak oss og ga fra oss nøklene, var veldig spesiell. 

Hva får deg til å le?
Veldig mye! Jeg kan flire av ting jeg ser på TV og ikke minst av kollegaer her på Sandnes skole. Det er latter hele tiden. På pauserommet, på arbeidsrommet og i gangene. Vi er mange med samme type humor. Vi er for øvrig sjeldent mange menn her, så det er klart det kanskje til tider er litt mannsdominert humor. Men det er i alle fall veldig god stemning på jobb.

Hva gjør du om du får en uventet fridag?
Den minste i husstanden, på to år, har ikke helt skjønt poenget med nattesøvn, så vi har ikke blitt bortskjemt med søvn de siste årene. Hadde jeg fått en fridag i fanget, ville jeg nok tatt meg en kaffe, satt på musikk og bare suset rundt i stua og slappet av. Nytt dagen, rett og slett.

Hva hadde du gjort om du vant en million?
Vi har akkurat bygd hus, så det fornuftige ville vært å betale ned en del gjeld. I tillegg ville det nok ha dryppet en del på ungene. Når det er sagt, har jeg en uhelbredelig bilinteresse. Så kanskje jeg hadde investert i noe på fire hjul også.

Hvilken er drømmebilen?
Jeg har nettopp kjøpt meg en ganske ny BMW X5. Men skulle jeg kunnet plukke fritt, hadde det vært en BMW M8. Det er noe av det mest sportslige BMW har, de har til og med en firedørsvariant så det er plass til ungene også.

Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Den ville jeg delt i to. Den ene kvasten ville gått til foreldrene mine, som er helt utrolige. I skolesammenheng møter man veldig mange forskjellige situasjoner, som gjør at jeg setter veldig stor pris på den oppveksten og det livet jeg kan takke foreldrene mine for. Broren min bruker å si at om alle hadde sånne foreldre som vi har hatt, så hadde verden vært et betydelig bedre sted. Jeg vil utvilsomt gi en blomsterkvast til svigerfaren min. Han er byggeleder i Sortland entreprenør og pensjonerte seg i et helt år for å bidra til husbyggingen vår. Hadde det ikke vært for ham, så hadde vi ikke kunnet realisere den boligdrømmen.

Når du blir 80 år, hva vil du fortelle eventuelle barnebarn?
Viktigheten av ærlighet, redelighet og at du kommer langt med folkeskikk. Han Oluf i Rallkattlia sa at vi trenger ikke ti bud, vi trenger bare ett: «Vær snill». Er man det, mot folk rundt deg og dem du møter, så er mye gjort. 

Hva er det beste komplimentet du har fått?
Jeg hadde en elev for en god del år siden, som hadde sine utfordringer. Da vedkommende til slutt skulle forlate skolen vår, fikk jeg en konvolutt med en lapp inni. Der sto det: «Takk for at du ikke ga meg opp». Det tenker jeg ofte på den dag i dag. Å vite at du kanskje gjør en forskjell for noen som trenger det mest, er en stor motivasjon for meg. Det er sånne ting som gjør tunge dager lettere.

Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Jeg har jo gjort noe annet i ganske mange år, men om jeg skulle valgt noe nytt, måtte det vært et yrke der jeg kunne brukt hendene, men akkurat hvilket håndverk er jeg usikker på. I tillegg liker jeg yrket prest. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg er ikke personlig kristen. De har en jobb der de kan bidra når mennesker ikke har det så bra. Av en eller annen grunn fascinerer det yrket meg. Men det er kanskje vanskelig å bli prest hvis man ikke er kristen? Det er vel et av opptakskriteriene, skulle man tro.

Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
Kollegaene her på Sandnes. Vi er et helt fabelaktig kollegium. Den videoen vi laget før jul gir et godt bilde av hvordan vi har det her på skolen. Alle hjelper hverandre, det er en suveren gjeng og et arbeidsmiljø som jeg tror mange andre misunner oss.

Hva kan du ikke leve uten?
June Olsen. Samboeren min. Hun er en superkvinne og hovedgrunnen til at vi andre fire i huset har det så bra som vi har det. Jeg var hemmelig betatt av henne i 25 år, og nå er hun moren til sønnen min og vi er samboere. Det synes jeg er litt kult.

Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens hus?
Jeg var i Oslo i fjor og så et engelsk band på John Dee. Bandet heter «Death Havana» og kunne snudd Hurtigrutens hus på hodet. De spiller rock og kunne laget et uhorvelig liv. De skulle jeg gjerne sett igjen her oppe.

 

Fem favoritter:

Musikk: Det går mye i Sam Fender om dagen. Han er en artist som minner mye om en ung Bruce Springsteen. Jeg har også noen gamle helter i eksempelvis Pearl Jam og Third Eye Blind. Men i det store og hele er jeg altetende. Jeg har vært på konserter med både Kvelertak og Backstreet Boys. Spennet er stort. 

Mat: Alt som har med lam å gjøre, da er jeg fornøyd. Men er jeg utenbys, så oppsøker jeg et sted som serverer sushi. Også har vi fredagstaco, da alle samles rundt bordet. Det er stas.

TV-serie: Jeg har etter anbefaling fra fruen kommet meg et godt stykke inn i serien «Suits». Men når jeg ser på TV går det mest i dokumentarer, jeg liker helst historier fra virkeligheten. «The Rise of the Murdoch Dynasty» så jeg nylig. Det er skremmende å se hvor mye makt enkelte mennesker har.

Uttrykk: Jeg prater mye engelsk med kameratene mine fra barndommen, det har vi av en eller annen grunn alltid gjort. Det uttrykket jeg bruker mest må nok sensureres litt, for jeg sier veldig ofte «for f***s sake». Om noen av kollegaene mine skal parodiere meg, så er det gjerne den strofen de bruker.

Sted i Hadsel: Melbu! Om jeg skal være mer spesifikk, er det Gulstad, der jeg vokste opp. Jeg puster lettere når jeg er på Melbu. Det å ta med sønnen min på to år på rusletur rundt i gatene på Gulstad, der jeg sprang rundt som guttunge, gir meg en ro i kroppen som jeg nesten ikke kan beskrive. Hele Melbu er fantastisk, uteområdene, naturen og lysløypa. June, samboeren min, har lovet meg at vi skal flytte til Melbu en gang. Men med splitter nytt hus på Børøya, må jeg nok vente litt. Kanskje til ungene er store og huset er for stort for oss.

 

Tip a friendTips en venn