Ukens ansatt
Navn: Nora Marie Wisløff
Alder: 31 år
Bosted: Melbu
Hvor jobber du? I flyktningtjenesten som programveileder. Det vil si at jeg følger opp deltakerne i introduksjonsprogrammet.
Ansatt i Hadsel kommune siden: I min nåværende jobb har jeg vært ansatt siden slutten av januar 2020. Før det jobbet jeg i noen måneder ved Stokmarknes skole.
————————————————————————————————————————————————————
Hva opptar deg for tida?
Det er et håp og ønske om å få benyttet den fine vinteren her litt mer. Jeg er ikke spesielt glad i å gå på ski, og jeg har hatt litt vanskeligheter med å få tak i skøyter. Men nå for et par dager siden kom min snille samboer hjem med et par skøyter til meg. Det er mange år siden sist, men da jeg var liten sto jeg masse på skøyter og rulleskøyter. Så jeg gleder meg veldig til å prøve igjen. Vaktdalsvatnet eller noen av de småtjernene nede ved Vika på Melbu er de nærmeste. Men jeg har også lyst til å teste Teiganvannet og andre plasser.
Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Det er kanskje ikke den mest spesielle, men det var en veldig hyggelig arbeidsdag jeg hadde i sommer. Der alle deltakerne på introduksjonsprogrammet skulle til Taen. Vi hadde fått låne minibussen til Stokmarknes IL. Det var mye stress og ting som måtte ordnes i forbindelse med den turen, så jeg gledet meg i utgangspunktet ikke noe særlig. Men så ble det en kjempekoselig dag. Mamma fra Oslo var til og med. Det var en god følelse, etter å ha gruet meg litt og stresset i forkant.
Du er født og oppvokst i Oslo. Hva bragte deg hit?
Jeg flyttet hit med samboeren min for halvannet år siden. Han er fra Sortland, men familien hans er fra Melbu. Han fikk jobb som sykepleier ved sykehuset. Vi traff hverandre sørpå, og da han fikk jobbtilbudet og muligheten til å flytte hjem, spurte jeg om jeg fikk være med. Og det fikk jeg lov til. Det er litt tilfeldig at vi havnet på Melbu, det kunne like gjerne vært Sortland eller Stokmarknes. Men vi trives veldig godt på Melbu.
Hva får deg til å le?
Ganske mye. En tørr vits kan få meg til å le. Jeg er stort sett den som ler høyest på kino og også den som gråter tidligst over rørende scener. Det er ikke spesielt vanskelig å få meg til å le, egentlig.
Hva gjør du om du får en uventet fridag?
Jeg skal innrømme at jeg er et B-menneske. Så i første omgang ville jeg nok sovet lenger enn på en vanlig ukedag. Jeg hadde brukt lenger tid på frokosten og kanskje tatt den med meg til sofaen. Så hadde det vært litt væravhengig om jeg ble værende inne for å lese bok og lage mat. Eller om jeg hadde gått ut på tur med hundene i marka.
Hva hadde du gjort om du vant en million?
Det kjedelige svaret er nedbetaling av billån og huslån og sånt. Men jeg litt lyst på en hytte her i Vesterålen. Nå har vi et veldig koselig hus på Melbu, men det er så mange fine områder i Hadsel, Bø, Øksnes og Sortland. Jeg drømmer om en gammel hytte, kanskje til og med uten vann og strøm. Så om jeg vant en million hadde jeg kanskje kostet på meg en hytte her i området.
Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Den går til min kollega Barbro Sørensen. Hun er miljøarbeider i flyktningtjenesten. Vi er egentlig veldig forskjellige, har i alle fall levd veldig forskjellige liv. Men hun gjør rett og slett hverdagen min ganske ålreit. Hun er veldig omtenksom og omsorgsfull. Blid og morsom. Jeg merker veldig godt om hun ikke er på kontoret på Melbu, der vi sitter ganske tett på hverandre. Vi samarbeider godt faglig, men hun gir meg pusterom om jeg er litt stressa på jobb. Hun gjør arbeidsdagen min bedre, hvis den kan være litt tøff. Så den buketten skal Barbro Sørensen få!
Når du blir 80 år, hva vil du fortelle eventuelle barnebarn?
Alle generasjoner har alltid ristet på hodet av yngre generasjoner. Den oppvoksende generasjon både nå og når jeg er 80 eller 100 er ressurssterk og kommer til å utrette mye bra. Jeg skal bidra med støtte, og ikke hoderisting, for de yngre. Om de har dupedditter eller hobbyer som jeg ikke forstår, skal jeg ikke være negativ av den grunn.
Hva er det beste komplimentet du har fått?
Jeg synes det er vanskelig å ta imot komplimenter, og husker dem ikke så godt – bortsett fra et. Det fikk jeg fra en tidligere leder, og jeg husker det ekstra godt fordi jeg har brukt det i jobbsøknader og sånne ting i etterkant. Den lederen ga meg beskjed om at jeg var både autoritær og mild. Det tok jeg med meg videre. At jeg både kan være tydelig, streng og autoritær, men også mild og se de rundt meg. Det er et kompliment jeg tok seriøst, for det ble sagt under seriøse omstendigheter.
Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Jeg er i utgangspunktet utdannet lektor, og underviste i historie på videregående skole sørpå. Det synes jeg var kjempeartig! Så det kan godt hende jeg går tilbake til å undervise. Særlig i historie, men også religion og samfunnsfag. Men noen ganger kunne jeg tenkt meg å velge noe helt annet. Hvis jeg ikke hadde valgt akademia da jeg var ferdig på videregående, tror jeg kanskje at jeg hadde blitt bilmekaniker. Eller bonde. Det har jeg tenkt mye på. Jeg har ingen kompetanse eller forutsetninger for å si at det er noe som passer meg, men det er et eller annet ved det yrket som appellerer til meg, og jeg tror jeg kunne passet til det.
Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
Med bakgrunn fra Oslo, synes jeg selvfølgelig at det er en liten kommune. Både med tanke på innbyggertall, men også ansatte i kommunen. Det er det jeg liker best. Når jeg jobber i flyktningtjenesten, så er jeg på fornavn med kommunedirektøren og assisterende kommunedirektør og på hils med ordføreren. Jeg opplever at jeg kan ha mer innflytelse på ting som opptar mine deltakere. Samtidig er man mye mer involvert i kommunen som helhet. I tillegg er det en kjempefin plass å bo, med veldig hyggelige folk – særlig på Melbu. Det er et veldig varmt samfunn på Melbu. Der er det en dugnadsånd som jeg har hevet meg på, jeg er med i kor, har plantet blomsterkasser, luket på kirkegården og alt sånn. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli melbupatriot. Jeg trives veldig godt her oppe.
Hva kan du ikke leve uten?
Kan jeg si telefonen min? Jeg bør sikkert si venner, kjæreste og familie. Men det første jeg kom på var telefonen, jeg tror jeg hadde blitt ganske irritert om jeg måtte leve lenge uten den.
Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens Hus?
Min favorittartist og -band gjennom nesten hele ungdoms- og voksenlivet er Nick Cave & The Bad Seeds. Han har jeg sett live mange ganger, så om jeg fikk ham til nabobygda hadde det vært det beste. Men om jeg skal være litt mer realistisk, så har jeg fått øynene opp for Kari Bremnes i mye større grad nå enn før. Særlig etter en opptreden med brødrene på «Kvelden før kvelden» på NRK. Både jeg og min samboer, han er ikke spesielt lettrørt, felte noen tårer. Hun har blitt en ny favoritt.
Fem favoritter:
Musikk: Da jeg vokste opp var jeg ekstremt opptatt av musikk. Men så har podcast- og lydbokbølgen tatt meg mer og mer. Jeg skammer meg over å si at jeg har sluttet litt å høre på musikk. Men om jeg skal sette på noe, så går det i ting jeg har satt pris på tidligere. Enkel jazz og pop. Eller rock, som jeg har vokst opp med. Kari Bremnes og Mari Boine. Familien min er fra Finnmark, så jeg har vokst opp med Boine.
Mat: Jeg er altetende og ikke kresen. Jeg liker pizza, taco, indisk og thai og alt mulig. Men er det én ting vi mangler her oppe er en god indisk restaurant. Jeg har gjort noen forsøk selv på å lage indiske retter fra bunn, men det har jeg ikke fått til. Så jeg savner en genuin indisk restaurant.
TV-serie: Tredje sesong av «Babylon Berlin» har kommet ut på NRK. Den så jeg og innså da at det var lenge siden jeg hadde sett første og andre sesong. Så nå har jeg sett dem på nytt, og vurderer å se tredje sesong på nytt, selv om jeg akkurat har sett den. Jeg synes den serien er kjempekul, spennende og bra. Det er utrolig fascinerende hvordan de får til det kulturelle uttrykket i Tyskland på den tiden, med musikk, dans og klær. Det eneste negative er at den er tekstet på en veldig konservativ nynorsk, med mange ord jeg ikke forstår. Jeg kan ikke tysk i det hele tatt, så hvis jeg åpner en snap mens jeg ser på, mister jeg det halve minuttet og skjønner ingenting. Man må jobbe for å følge med og ha fullt fokus.
Uttrykk: Det er et uttrykk her oppe som jeg liker, og det er «det går bare godt». Det er et uttrykk jeg prøver å adoptere til min dagligtale, men har ikke fått det helt til ennå. I tillegg bruker jeg mye «ass» etter setninger, selv om jeg egentlig er litt for gammel til det.
Sted i Hadsel: Det er ekstremt mange fine steder, og jeg har ikke oppdaget alle ennå – selv om jeg har vært mye ute. Vi har alt fra Taen og Herjsanvollen til fjellturer. Utsikten fra Småflotten, forbi Finnsæterkollen på yttersida av Hadeseløya, er utrolig. Men om jeg skal si én plass, tror jeg det blir Haugnyken. Det eneste negative med huset vårt er utsikten. Men når jeg kan ta på meg skoene på trappa hjemme og en halvtimes tid senere ha utsikt over alt du trenger å ha utsikt over, hvis jeg trenger litt utsikt.