Det er mye elg i en del områder av Hadsel i perioder og det kan oppleves skremmende. Under kan du lære mer om elgen, slik at du kan unngå farlige situasjoner og føle deg tryggere.
Vi ønsker også at folk skal vite hvem de skal kontakte dersom det likevel skulle oppstå vanskelige situasjoner med elgen. Viktige telefonnummer står nederst i saken.
Hvorfor går elgen inne i bygda eller byen?
- Elgen er et skogsdyr som lever av lauv og urter.
- Vinterstid beiter den kvist av selje/vier, osp og rogn, noe furubar og einer.
- De samme beiteområdene og trekkveiene brukes år etter år.
- Kalven følger elgkua og lærer moras vaner.
Boligområdene brer seg ut over stadig større deler av det som engang var urørte natur- og landbruksområder. Tradisjonelle elgområder og trekkveier har blitt til boligfelter. Om vinteren gjør også snøforhold og næringssøk at flere dyr søker inn mot lavereliggende områder. Disse områdene er for en stor del bebygd. I slike tilfeller kan det oppstå situasjoner der menneske og elg kommer hverandre for nær.
Atferd
Elgen er normalt sky. Den vanlige reaksjonen når den blir forstyrret av mennesker er flukt. Vinterstid må alle ville dyr spare på kreftene for å overleve. Derfor flykter den ikke like lett om vinteren, som til andre årstider. Elgen blir ofte stående i det lengste for å se om ikke «fredsforstyrreren» forsvinner av seg selv. Normalt vil dyret likevel trekke seg unna til slutt dersom «fredsforstyrreren» ikke ser ut til å ville forsvinne.
Er elgen farlig?
Det er viktig å være oppmerksom på at elgen er et vilt dyr som kan forsvare seg og dermed kan være farlig. Før elgen eventuelt angriper, gir den normalt gjentatte advarsler og sier tydelig fra om at nå er du kommet for nær. Dersom elgen blir provosert så kraftig at den til slutt angriper, vil den bruke frambeina og sparke inntrengeren/fredsforstyrreren. Geviret brukes ikke i slike sammenhenger. Dyr uten gevir er derfor ikke «mindre farlige» enn dyr med gevir. En elgku med kalv kan tvert imot være betydelig mer lettprovosert enn en okse.
Ansvar
Kommunen har ansvaret for å forvalte elgen og de andre viltstammene våre.
Dyr som truer folks liv og helse er likevel politiets ansvar.
I tilfeller hvor spesielle dyr i lengre tid utviser uønsket atferd, tar politiet og kommunen i fellesskap en avgjørelse om disse dyras videre skjebne.
Gode råd
- Det er ingen grunn til å være redd elgen. Ha likevel respekt for den, husk at den er et vilt dyr.
- Hold avstand. Når du oppdager elgen er det ingen grunn til å gå nærmere dersom det kan unngås, gå rundt eller vent. 50 meter kan være for nær.
- Observer elgens kroppssignaler. Dersom den viser tegn til irritasjon, er du for nær. Vær særlig oppmerksom på kyr med kalv.
- Unngå å provosere dyrene unødvendig. Ikke gjør «halvhjertede» forsøk på å jage elgen. Dette vil bare gjøre elgen enda mindre redd for mennesker. Ikke send hunden på elgen. Dette vil føre til konfrontasjon mellom elg og hund og vil være farlig for hunden.
- Vær oppmerksom på barns oppførsel overfor dyra. Fortell barna om riktig adferd.
- Pakk inn bærbusker og andre prydbusker. Velg vekster som ikke trekker til seg elg dersom du bor i et «elgutsatt» område.
- Gi kommunen/viltnemnda beskjed dersom halvtamme elger blir stående i boligområdet over lengre tid.
Kontakttelefon ved «elgproblemer»:
Politi: 02800
Kommunen v/viltforvalter: 974 27 775
Ettersøksgruppa: 905 70 503
Alle ilustrasjoner: Rolf Svensson
Utgitt med tillatelse av Alta kommune
