Ukens ansatt
Navn: Ingeborg Mikalsen
Alder: 61 år
Bosted: Stokmarknes/Holmsnes
Hvor jobber du? Med aktivisering av beboere og dagbrukere ved Stokmarknes sykehjem
Ansatt i Hadsel kommune siden: I flere perioder, totalt cirka 13 år. De siste fem årene har jeg vært i denne aktivitørstillinga
Fortell om jobben din.
Jeg er så heldig at jeg får jobbe med mennesker. Ingen dager er like. Det er en veldig allsidig jobb, der det viktigste arbeidsverktøyet du har er deg selv. Godt humør og evne til å se muligheter er viktige egenskaper. Man er akkurat som poteten; eksempelvis er jeg også minibussjåfør når jeg kjører rundt for å hente og bringe dagbrukere. Arbeidet handler om å øke livskvaliteten til de eldre, rett og slett.
Hva opptar deg for tida?
Koronaen tar jo veldig mye tid og oppmerksomhet. Privat og i jobb. Vi er jo ikke så fri lenger og kan ikke gjøre alt slik vi helst skulle ønsket. På jobb må vi tenke hygiene og andre sikkerhetstiltak, så vi ikke er med på å spre viruset. Vi må holde én meters avstand mellom brukerne, og vi skal ikke vært for nære dem selv heller. Det er en krevende øvelse når man jobber med folk som til tider trenger ganske mye hjelp. Der har vi utfordringer, men det er viktig at vi hele tiden følger de reglene som gjelder. Hva som skjer videre opptar meg også. Verdenssituasjonen. Vi er i en merkelig tid, når kan vi bli ferdige med dette? Og hvordan blir livet da?
Hva gjør du vanligvis på fritida, når verden er litt mer normal enn nå?
Hverdagsliv med to hunder som skal ha sitt i form av turer og aktivitet. Jeg har også et eget veverom som jeg bruker en del på fritida. Ellers deltar jeg på en god del av det som skjer i kulturlivet i Hadsel og er opptatt av det som skjer her. Jeg er ihuga lokalpatriot!
Fortell om den mest spesielle arbeidsdagen du har hatt?
Jeg har jobbet med mennesker hele livet, i forskjellige situasjoner. Innenfor psykiatri, utviklingshemming, fengsel og eldre. Det har ført til at jeg har vært i utrolig mange spesielle situasjoner. Som blant annet har ført til at jeg har måttet tenke: «Ikke få panikk, bruk fornuften og behold roen». Men om jeg skal trekke fram noe helt spesielt, er det nærheten man får til mennesker. Jeg husker tiden da jeg jobbet på et hospits på Stabekk i Bærum, like utenfor Oslo. Der var det alvorlig syke folk, som man visste at utgangen ikke var at de ble friske igjen. Den nærheten jeg fikk til mange i en slik sårbar periode i deres live, å tørre å være nær og gi av seg selv, glemmer jeg ikke.
Hva får deg til å le?
God humor. Tulleting og ironi. Både overfor seg selv og andre. Det er selvsagt en balanse og en grense, men det er viktig å tørre å flire av seg selv også.
Hva gjør du om du får en uventet fridag?
Det avhenger litt av vær og årstid. Er det en sommerdag, slipper jeg alt for å kunne bruke dagen ute. Er det trist og kaldt, snø eller regn, setter jeg meg på veveloftet og bruker den kreative siden av meg.
Hva hadde du gjort om du vant en million?
Vi har et gammelt hus inne på Finnjorda på Innlandet, som hele familien bruker. Det ville jeg ha satt i litt bedre stand. Rett og slett.
Hvem ville du gitt en blomsterbukett og hvorfor?
Alle, men spesielt kollegaene mine som gjør en fantastisk jobb!
Når du blir 80 år, hva vil du fortelle eventuelle barnebarn?
For dem vil det være et gammelt menneske de prater med, som har levd et helt annet liv enn det de kommer til å ha. Jeg ville fortalt dem om den merkelige tida vi har levd i, og den utviklinga som har vært. Bare de siste 20-30 årene og fram til i dag. I tillegg ville jeg oppfordret dem til å leve med seg selv og ta vare på seg og folk rundt dem.
Hva er det beste komplimentet du har fått?
Det må være å bli sett og satt pris på, både på jobb og privat. Følelsen av å bli verdsatt for dem man er, er et veldig godt kompliment.
Hvis du skulle gjort noe annet, hva ville du gjort?
Med utgangspunkt i at jeg kjenner meg selv, og har en velutviklet praktisk sans, ville jeg kanskje ha blitt ergoterapeut. Å tilrettelegge for at folk skal få kjenne menneskeverd og at de skal få kunne gjøre ting på sin egen måte, er noe jeg ville likt å holde på med.
Hva er det beste med å jobbe i Hadsel kommune?
Jeg har bodd litt rundt omkring. Lyon (som au pair), Narvik, Oslo, Bærum, Bodø og nå Stokmarknes. Jeg føler at jeg har kommet hjem og at jeg er på hjemmebane i Hadsel kommune.
Hva kan du ikke leve uten?
Familien. Mann, barn og søsken. Den nære familien.
Hvem skulle du helst sett i Hurtigrutens Hus?
Jeg føler selv at jeg er ganske jordnær, og tenker når du spør sånn på det fantastiske kulturlivet vi har her i Hadsel. Jeg ville samlet alt til en festlig kveld som kunne vise alt vi har å tilby. Fra revyene til sangkor og musikkforeninger. Alle samlet til en festlig aften.
Fem favoritter:
Musikk: Jeg liker også mer moderne låter, men når det gjelder musikk fra 60- og 70-tallet kan jeg gjerne sette på litt mer guffe
Mat: En god biff med tilbehør og et glass vin
TV-serie: Jeg må innrømme at jeg er ganske begeistret for «Grey’s Anatomy». Som underholdning. Jeg liker også «Det gode bondeliv» og flere serier, eller kanskje en film i ny og ne.
Uttrykk: På jobben mener de at jeg bruker å si: «Ja, det er onsdag i dag. Hele dagen». Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men det må være at jeg liker onsdagene best. Midt i uka.
Sted i Hadsel: Det må bli Holmsnes.