
En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av et konkret areal og dens fysiske omgivelser. Tillatelse til fysiske tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 21-4, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.
Når skal det utarbeides en reguleringsplan?
1. Det skal alltid foreligge reguleringsplan før det gis tillatelser til større bygge- og anleggsarbeider som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
2. Når kommunen i arealdel til kommuneplan (og kommunedelplan) har fastlagt at det skal lages reguleringsplan før byggetiltak.
3. Der kommunen i planstrategien og/eller arealdelen har fastlagt at det skal lages reguleringsplan.
4. Når kommunen ellers finner behov for det
Hadsel kommune har utarbeidet en veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner. Det gjøres oppmerksom på at slike planer må utarbeides av fagkyndige.
Det finnes to typer reguleringsplaner:
Områderegulering som brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.
Endring av allerede vedtatt reguleringsplan
Når ønsket tiltak ikke er i tråd med reguleringsplan kan det vurderes en endring av plan eller om det kan dispenseres fra reguleringsplan. Ved endring av reguleringsplan må det vurderes om endringen er «vesentlig» eller «mindre vesentlig».
Er endringen mindre vesentlig (f.eks mindre justering av ei tomtegrense), er det teknisk sjef som fatter et vedtak etter at berørte er gitt anledning til å uttale seg. Er endringen vesentlig (f.eks endring av friareal til byggeformål eller endring fra næringsformål til boligformål), må den behandles som en ny reguleringsplan.
Ved en søknad om mindre endring må det sendes et brev om hva som ønskes endret, hvorfor og med en kartskisse som viser ønsket endring.
Før det kan treffes vedtak skal saken være forelagt berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg.
Dispensasjon av plan
Når det foreligger særlige grunner kan det dispenseres fra reguleringsplan. En dispensasjon knyttes til en bestemt eiendom og kan f.eks være dispensasjon fra regulert byggelinje eller dispensasjon fra tillatt tomteutnyttelse. Som for en «mindre vesentlig reguleringsendring» skal berørte gis anledning til å uttales seg før det dispenseres fra reguleringsplan.