Dette omfatter tiltak som ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl. 2008), reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Slike tiltak vil kunne gi grunnlag for oppfølging etter lovens kapittel 32 (ulovlighetsoppfølging).
Eksempel på ulovlige byggetiltak:
• Byggverk, konstruksjoner eller anlegg oppføres uten nødvendig søknad om tillatelse til tiltak.
• Byggverk som tas i bruk uten nødvendig brukstillatelse eller ferdigattest.
• Riving av eksisterende byggverk, konstruksjon/anlegg uten nødvendig søknad om tillatelse til tiltak.
Det er mange byggetiltak som kan iverksettes uten at man må søke og få tillatelse til dette på forhånd. Dette gjelder imidlertid bare dersom tiltaket ellers er i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Et typisk eksempel på slike tiltak er uthus som er mindre enn 15 kvm. Dersom du ønsker å bygge uthuset nærmere sjøen enn 100 meter, kan dette komme i konflikt med byggeforbudet som gjelder i 100-metersbeltet langs sjøen.
Hvem kan gjøres ansvarlig for ulovlige byggetiltak?
Ansvaret i byggesaker fremgår av bestemmelsen i plan- og bygningsloven (2008) kapittel 23. Loven skiller mellom tiltakshaver, søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.
• Tiltakshaver er den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av. Dersom tiltaket ikke krever særskilt kvalifiserte foretak, eller på de områdene av tiltaket som ikke er belagt med ansvar, har tiltakshaver ansvaret alene.
• Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig søker har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av loven.
• Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av loven.
• Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen.
Det anbefales å ta kontakt med kommunen dersom det er tvil om lovmessigheten av planlagte tiltak, eller dersom det er tvil om den eksisterende bebyggelsen er lovlig oppført. Den ansvarlige bærer selv risikoen for at tiltaket er i overensstemmelse med gjeldende regelverk.
Kommunenes virkemidler i ulovlighetsoppfølging: Varsel, vedtak og sanksjoner
• Forhåndsvarsel. Før det fattes et vedtak om pålegg, er kommunen forpliktet til å gi den ansvarlige anledning til å uttale seg. Både forvaltningsloven § 16 og pbl. 2008 § 32-2 gir nærmere bestemmelser om fremgangsmåte, frister og innholdet i forhåndsvarselet.
• Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning, pbl. 2008 § 32-4. Forhåndsvarselet kan unnlates dersom det ulovlige tiltaket gir grunnlag for snarlig reaksjon fra kommunens side. Dette gjelder fortrinnsvis der pågående arbeider kan medføre fare for helse, miljø og/eller sikkerhet.
• Pålegg om retting og fjerning, pbl. 2008 § 32-3. Dersom kommunen ikke har mottatt søknad om etterhåndsgodkjennelse, eller søknaden avslås, vil kommunen ved vedtak kunne pålegge retting eller fjerning.
• Tvangsmulkt, pbl. 2008 § 32-5. Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller et lovhjemlet vedtak. Utmålingen fastsettes skjønnsmessig, men må likevel stå i et rimelig forhold til ulovligheten. Kommunen kan fastsette tvangsmulkt som et engangsbeløp, eller som dagbøter.
Tvangsmulkten inntrer dersom kommunen ikke mottar søknad om etterhåndsgodkjennelse, søknaden avslås eller pålegget ikke etterkommes. Plikten til å betale tvangsmulkt opphører når kommunen får kunnskap om at forholdet er lovliggjort, eller dersom den ansvarlige søker om etterhåndsgodkjennelse og/eller dispensasjon. Det påligger den ansvarlige å holde kommunen orientert om fremdriften.
• Forelegg, jfr. pbl. 2008 § 32-6. Kommunen har adgang til å ilegge forelegg dersom tvangsmulkten ikke virker motiverende for å etterkomme pålegget. Sanksjonen innebærer oppfølging av tidligere pålegg som er gitt med særskilt hjemmel i lov, og skal varsles dersom det har gått mer enn 6mnd siden påleggets vedtak.
• Overtredelsesgebyr, jfr. pbl. § 32-8. Sanksjonen karakteriseres ved at forvaltningen pålegger en person eller et foretak å betale et pengebeløp til det offentlige som følge av at personen eller noen som som identifiseres med foretaket, har overtrådt en handlingsnorm fastsatt i lov eller i forskrift i medhold av lov eller individuell avgjørelse.
• Straff, pbl. 2008 § 32-9. Kommunen kan anmelde forhold som innebærer vesentlige brudd mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Bestemmelsen angir skyldkrav, strafferamme og foreldelsesfrist.
Søknad om etterhåndsgodkjennelse
Det følger av prinsippet om god forvaltningsskikk at kommunen gir den ansvarlige anledning til å søke om etterhåndsgodkjennelse av det ulovlige tiltaket. Dersom tiltaket er uforenlig med en eller flere bestemmelser i plan- og bygningsloven, reguleringsplanen eller kommuneplanen, skal kommunen også gi anledning til å søke om dispensasjon.
