Småbåthavner og flytebrygger

I kommuneplanens arealdel er gitt følgende retningslinjer for småbåthavner og flytebrygger:

  1. Utlegging av flytebrygger bør i størst mulig grad skje i form av samarbeidsprosjekter der flere grunneiere kan samarbeide om et felles anlegg.
  2. For flytebrygger som skal betjene 6 båter eller fler kreves det detaljregulering. For småbåthavner kreves detaljregulering.
  3. Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som:
    • fra før er påvirket av menneskelig aktivitet (eks. nedlagte industriområder og kaianlegg),
    • i forbindelse med byutvikling, eller
    • i områder hvor det ut fra en helhetlig vurdering er ønskelig med et slikt anlegg slik som S-områder fortrinnsvis da som fellesanlegg.
  4. Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som ikke kommer i vesentlig konflikt med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, kulturminner og verdifulle landskapsbilder.
  5. Nye småbåthavner skal ha parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter.
  6. Nye anlegg skal ha tilstrekkelig med areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.)
  7. Flerbruksanlegg skal anlegges med tanke på universell utforming.
  8. Nye anlegg skal lokaliseres slik at de ikke gir negative konsekvenser for friluftsliv på land eller på sjø. Båt – og biltrafikken anleggene medfører skal vurderes opp mot dette.
  9. Raftssundet:
    1. Flytebrygge og småbåthavnanlegg skal som hovedregel etableres i områdene Raften, Tengelfjorden, Tennfjorden, og Makkvika/Kongselv.
    2. Det tillates ikke flytebrygger/ småbåtanlegg i Trongstraumen, området rundt Nordholmen og Åsan eller i annen umiddelbar nærhet til hovedleden.
    3. Alle anlegg må forelegges Kystverket for uttalelse før tillatelse kan gis.
  10. Øvrige anlegg som ikke er nevnt i pkt. 9 må forelegges havnesjefen for uttalelse før tillatelse kan gis.
  11. Adkomst og parkering etableres på samme side av riks- og fylkesveier som havnene/ flytebryggene etableres.
  12. Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner.

Av hensyn til kvalitet, sikkerhet, natur og miljø må følgende forhold må være vurdert, og avklart før anlegg kan godkjennes: dybdeforhold, oppankring av anlegget, havstrømmer, vindforhold, tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen og muligheten for å etablere anlegget som et flerbruksanlegg.
 

Råd og tips om flytebrygger: 

  • Dybdeforhold: Dersom flytebryggen etableres på grunt vann, må den gjerne lages lenger slik at båter kan legge til. Tiltaket blir da av en slik størrelse at reguleringsplan kan bli påkrevd.
  • Isforhold: Noen flytebrygger ligger ute om vinteren. Dersom sjøen rundt fryser til kan dette hindre bruk av anlegget. Samtidig vil isen kunne belaste anlegget og i verste fall løsne det fra fortøyningene. Vurdering av isforhold på den aktuelle plassen er derfor viktig å ha. Man må bestrebe seg på en lokasjon der isforholdene til vanlig ikke medfører problemer for anlegget og bruken av dette.
  • Oppankring: Anlegget må ha god oppankring slik at vær og vind ikke løsriver brygga. Ei brygge på driv kan medføre fare for båttrafikken, fortøyde fartøyer og installasjoner i strandsonen. God oppankring har også noe å si på stabiliteten til anlegget som er et viktig moment ved av/påstigning slik at det ikke skjer noen ulykker. Videre må ankerfestene merkes godt slik at båter ikke skades når man legger til/fra anlegget.
  • Havstrøm: Havstrømmene kan variere fra plass til plass. Noen plasser kan strømmene være såpass sterke at man får problemer med å bruke anlegget.
  • Vind: Vindforholdene kan variere fra plass til plass. Noen plasser kan vinden til tider være såpass sterk at man får problemer med å bruke anlegget.
  • Tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen: Et anlegg bør være slik at brukere av strandsonen uten problemer kan passere.
  • Flerbruksanlegg: Slike typer anlegg vil minske behovet for enbruksanlegg. Dessuten vil flerbruksanlegg minske kostnadene for den enkelte.

Mange enbruksanlegg kan medføre at enkelte områder vil forringes både naturmessig, og i forhold til allmenhetens bruk av området. I enkelte tilfeller vil det dog være hensiktsmessig med et enkelanlegg grunnet få brukere, eksempelvis i områder med ingen eller lite bebyggelse.