Det er mye du må tenke på når du skal fyre med ved. Både valg av ved og riktig fyringsteknikk er viktig.
Velg riktig ved
Ulik ved har forskjellige egenskaper. Noen typer avgir mye varme, andre forholdsvis lite. Jo mer varme veden avgir, dess bedre er vedkvaliteten. Rogn og bøk varmer mest pr. volum. Eik, ask og lønn er nest best. Bjørk kommer i tredje klasse. Deretter kommer furu, svartor og selje. Osp, gran og gråor er blant de tresortene som gir minst varmeutbytte. En favn rogn eller bøk tilsvarer to favner gran eller osp.
Fyr med tørr ved
Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i pipa og minimal forurensning. Fuktighet svekker vedens brennegenskaper, rå ved avgir vanndamp inne i ildstedet som fortrenger oksygenet og kjøler ned brennsonen. Vanndampen kan skape kondensproblemer i pipa. Slike problemer oppstår når temperaturen på røyken blir så lav at vanndampen blir liggende i pipeløpet.
Fyr med riktig trekk
Det trengs mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppige ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen. Med små ilegg unngår du skade på ovn og pipe. Ikke skru trekken ned til et minimum.
Unngå rundfyring
Det blir dårlig forbrenning når du fyrer med ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjenskrudd. På denne måten dannes det bekksot i pipa som kan ta fyr, og mye forurensning slippes ut i luften. Det kan oppstå forpufninger som kan gi sotskader i boligen. I verste fall kan også giftige gasser lekke ut i rommet.
Nymonterte ildsteder
Fyringsanlegg er i likhet med andre bygningstekniske installasjoner regulert av plan- og bygningslov med forskrifter, men montering av ildsteder i eksisterende skorsteiner er ikke søknadspliktig arbeide og kan utføres av personer uten formell kompetanse.
Montering av ildsteder i eksisterende skorsteiner er jf. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-4 et meldepliktig tiltak og meldingen skal sendes skriftelig til kommunen. Meldingen må inneholde adressen hvor monteringen har funnet sted (Kommune, gate, nr. Evt. gårds- og bruks nummer på eiendommen).
Definisjoner
Vanlig skorsteinsløp – Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kW
Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg – Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kW
Skorsteinsløp i fabrikkskorstein – Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kW
Fyringsanlegg – Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted.
Spørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål om feiing
Bålbrenning
